Hansa, Hansa über Bergen

Det tyske folk har hatt et langt og fruktbart forhold til Bergen by. De har vært alt fra kommersielle kolonister under den tohodede ørnen til okkupasjonsstyrker under hakekorset; alt fra språkfattige turister til hårsåre saksøkere av professorer. Sannheten er at det tyske og bergenske går i ett, gitt at man tar seg bryet og tiden til å gjøre et historisk tilbakeblikk – neida, man trenger ikke gjøre det. Sett heller av penger fra stipendet og ta deg en øl: ordet er nemlig Hansa.

Bergen var en Hansaby og tørrfisk var dets mynt

Så hva er egentlig Hansa? For de fleste av oss er det et øl som bikker opp mot å være drikkelig. For bryggeriet selv så er det nok mer enn pilsnerølet som selges på tapp i Bergens utallige vannhull: de produserer også bayerøl, IPA og mangt annet, inkludert lettøl, julebrus og must. I senere år har de begynt å kjøpe opp mindre bryggerier, som Nøgne Ø og Austmanns. Bedriften har også fusjonert med Borg Bryggeri i Sarpsborg for å danne «Hansa-Borg», som ellers skiller seg fra andre norske bryggerier ved at de enda ikke har blitt kjøpt opp av danskene.

Grei sak. Men hva betyr Hansa? Mange får vage assosiasjoner til Bryggen og Tyskland, til den sene middelalderen, til tørrfisk, kirkebygging, sjøfart og handel. Alt stemmer på et vis: Bergen var en Hansaby og tørrfisk var dets mynt. Alle båter som tok reisen nord i søken etter pels og fisk la til kai i Bryggen på reisen tilbake, noe som gav Bergen et handelsfortrinn fremfor andre norske byer som på 1200-tallet også ble forankret i loven. Så hva med kirkene? De ble bygd etter mønster av kontinentale stiler, spesifikt nord-tyske, og skilte seg ut fra de dystre dansk-norske strukturene som ellers prydet byen. 

Men Hvorfor? Hvorfor bosatte tyskerne seg i Bergen? Hvorfor startet de bygningsprosjekter som om de var kommet for å bli? Dessuten, hvordan kunne de bare helt uten videre bosette seg i en prominent norsk by? Møtte de ikke motstand? Check it out: Hva er egentlig greia med Hansa?

Hellig Romersk Handelsmonopol i Dødens Land

Det hellige romerske rike og dets medlemmer ( Das hailig römisch reich mit sampt seinen gelidern), Jost de Negker, 1510 (hentet fra Wikimedia, public domain)

Det er vanskelig å stadfeste hva Hansaforbundet faktisk var. Det kan sies å være en oppblåst, tverrlandlig form for laug (engelsk: guild) med røtter i det tyske riket, men som i realiteten virket som en uavhengig aktør. Det kan også sies å være en løs konføderasjon av bystater med knutepunkt i Lübeck; alle vasaller til den tyske keiseren som gjennom felles handelsposter (kalt kontorer) skapte tysktalende enklaver på tvers av nord-Europa. Sannheten er at det var en blanding av de to: ikke fullt-og-helt noen av dem, men samtidig begge. Hansaforbundet var et slags løst handelsforbund, bundet sammen av borgerklassens nedertyske språk og en forkjærlighet for gulldukater. Det tok ikke lang tid før hanseatene dominerte handelen i Norskehavet, Nordsjøen og Østersjøen, samt i sundene Skagerrak og Kattegat. 

Forbundet oppsto på 1200-tallet, men heftet seg på tidligere tysk bosetning i Østersjøen, blant annet på øyen Gotland i det nåværende Sverige. I løpet av de neste to-hundre årene nådde hanseatene sitt zenit. På 1400-tallet var Hansas handelsimperium like fast som Venedig og Genovas grep var rundt Middelhavs- og Svartehavshandelen. Hanseatene dominerte på et slikt nivå at det ikke var nevneverdig konkurranse langs hele den pommeranske kystlinje, og situasjonen i Skandinavia var heller intet unntak.

De skandinaviske kongedømmene, på denne tid bare skygger av de konsoliderte vikingstatene til Hårfagre, Munsö og Jelling, falt som pinneved for den kapitalistiske ildstormen fra sør. Svartedauden og den feilede Kalmarunionen (som ifølge den svenske historikeren Erik Lönnroth var et forsøk på å stanse tysk ekspansjon i Skandinavia) hadde gjort villmennene i nord om til slitne gamle menn, ute av stand til stort annet enn å vente ut sin død. Særlig utsatt var Danmark-Norge, som gjennom sin lange kystlinje var nær sagt sjanseløse når byllepesten kom sigende nordover. Tyskerne trengte ikke gjøre stort annet enn å legge til kai i de folketomme byene, hvor de raskt fylte vakumet som massedøden hadde etterlatt seg. 

Bryggen i Bergen var allerede før denne tid godt inntatt av hanseatene, men etter at pesten kom og gikk inntok de byen i større antall enn tidligere: de møtte i praksis ingen motstand.

Tyskebryggen i Bergen

Bryggen i Bergen i 1817, J. F. L. Dreier, 1817 (hentet fra Wikimedia, public domain)

Bryggen i Bergen er en av de mest kjente av Hansaforbundets handelsposter i Skandinavia. Den har distinksjonen av å være det best bevarte hanseatiske kontoret i verden. Den tidligere havnen står nå trygt på land; en eklektisk blanding av pill råtne trehus og moderne rekonstruksjoner. En brosteinsvei ligger der hvor havet engang var, og bryggehusene som med tau og krok lastet skip rommer nå restauranter, kafeer, “escape rooms”, tatoveringsstuer, frisører og suvenirbutikker. Samtidig som Bryggen står på UNESCOs verdensarvliste er det altså til dags dato et aktivt handelsdistrikt. Der hvor tørrfisk ble saltet og lagt i tønne og dyreskinn, klippet og garvet selges nå trollfigurer og skillingsboller til turister, rikinger og fylliker.

Parallellsamfunnet av tyskere på Bryggen – en gruppe med privilegerte utenlandske menn som verken snakket norsk, deltok i samfunnet (de hadde til og med sitt eget rettssystem) eller betalte skatt til København – var ikke bare tolerert, men tatt hjertelig imot på grunn av deres virkning på byen. Det var ingen skatteinntekter for danskekongen på Bryggen å hente, sant nok, men den yrende aktiviteten betød arbeidsplasser for bergensere. Bryggen var forbeholdt tyskerne, men tjeneste til hanseatene var mulig gjennom spredt salg av dagligvarer eller ved å flyte på en karavane fra Nord-Norge som la til kai i Bergen. Bordellene på bryggen var derimot fylt med importerte tøser fra det tyske keiserrikets mange byer. Det sies dog at de mer velstående hanseatene, som i større grad kunne tøye reglene om kontakt med de innfødte, foretrakk de norske bordellene nede på Nøstet. Et slag for norsk arbeidskraft! Jobb var jobb og det betød brød, pålegg og øl på bordet.

Det nedertyske språket til de hanseatiske kolonistene har hatt sin innflytelse over den bergenske dialekten. Særlig merkbart er dette i form av ordendelser, samt nedertyske låneord. En mer uforståelig konsekvens av kontakt med hansafolket sies å være den bergenske særegenheten ved bare å ha to grammatiske kjønn: felleskjønn (hankjønn) og intetkjønn. Hvorfor er dette så snodig? Jo, fordi det nedertyske språket har tre kjønn. Allikevel virker det å være bred konsensus om at denne utviklingen i bergensk talemåte kom som konsekvens av samspill med det tyske herrefolket på Bryggen. Faen vet hvorfor.

Hansaforbundets posisjon ved Bryggen i Bergen stadfestes ved at det overlevde den gradvise nedgangsperioden forbundet led fra 1500-tallet og utover. Det var først rundt 1750, fire hundre år etter at de etablerte seg i Bergen, at teppet gikk ned for Bergenskontoret. Starten på Hansaforbundets nedgangsperiode i Bergen sies å ha startet i 1566, når den puritanske københavneren Christoffer Valkendorf, som enten var sent til byen som fogd eller lensherre av den danske kongen, begynte nedstengingen av Bryggens mange bordeller. Dette satte banesåret for mang en ugift tysker. Etter fire hundre år med hanseatisk dominasjon i hjertet av byen tok bergensere omsider over virksomheten på Bryggen, og verden gikk sin gang.

Prost!

Så neste gang du griper de feite pølsefingrene dine rundt en halvliter med Hansa, ta en titt på den våpenskjold-lignende saken som pryder boksen. Det samme symbolet vil du finne plastret på butikkvinduer, vegger og plakater i hele Bergen by, og ikke minst på Bryggen selv. Det er den gamle logoen til Hansaforbundets kontor i Bergen. Ser du hvordan venstresiden er prydet av en halv, sort ørn? Det er den tohodede ørnen, det eldgamle romerske symbolet som Tyskerriket trykket til sitt hjerte. Ser du hvordan høyresiden viser et stykke kronet tørrfisk i rødt – den samme rødfargen som finnes i det norske våpenskjoldet? Handel og Bergen. Det er ikke på langt nær et like prestisjefylt bilde som det på venstresiden, men det viser på et vis Bjørgvin og Tyskland hånd i hånd, hvis slikt kan sies.

Der har du det – arven fra Hansaforbundet i Bergen, konsekvensen av tyskernes første inntog i Vestlandets perle: Tyskebryggen i Bergen og et middelmådig, men fornuftig priset øl. Prost, genosse! Zum wohl! Intet er mer tysk enn øl og ingenting er mer bergensk enn et glass med Hansa – som på mange vis er tysk det også. Es ist was es ist. Skål, tjommi!

Leave a Comment