Bergenshistorien for Dummies

FOTO: Michelle Daae

De fleste Bergensere har et svært lidenskapelig forhold til sin kjære bys historie, men få kjenner den bedre enn museumspedagog Knut Høiaas ved Bryggens Museum. Vi tok turen innom for å få en kjapp innføring i sagaer, bybranner, svartedauden, hanseatene og eksplosive nederlandske skip.


ILDSJEL: Knut Høiaas er til vanlig en blid fyr, men minen blir en smule nedstemt når tema er Bergens lange, hyppige tendens til å brenne ned.

Du har altså tittelen ‘museumspedagog’. Hva vil det si?

  • Det vil si at jeg har ansvaret for skoleformidling på Bymuseet. Undervisning er på en måte hovedgreien min, men jeg jobber også med utstillinger og annet utviklingsarbeid.

Og hvordan blir man så museumspedagog?

  • Jeg har hovedfag i historie og i tillegg pedagogikk, og er dermed lærerkvalifisert og kan jobbe i skolen. Som museumspedagog kan jeg jobbe mer med dette faget enn hvis jeg hadde vært historielærer. Her kan jeg konsentrere meg mest om middelalderen.

Kan du si noe om den berømte grunnleggelsen av Bergen i 1070?

  • Det står ikke noe sted at Bergen ble grunnlagt i år 1070. Det er et tall man har valgt fordi byen ble grunnlagt av Olav Kyrre som var konge fra 1069, og så har man valgt et årstall i den perioden han var konge. Handel var utgangspunktet for byutviklingen. De stedene som fikk bystatus i middelalderen fikk monopol på utenrikshandel, og i stedet for at bønder og håndverkere kunne selge varene sine direkte til utlandet måtte varene gå gjennom byen. På denne tiden var det handel og håndverk som gjorde byen stor.

Hvordan hadde det seg at akkurat Bergen ble en såpass stor by?

  • Bergen ble ganske fort den største byen i landet. Handelsvaren som gjorde Bergen betydningsfull var tørrfisk fra Lofoten og Vesterålen. Kongen satt en grense for hvem man kunne gjøre handel med, og utlendinger hadde ikke lov til å dra lengre nord enn Bergen for å kjøpe tørrfisk. Den måtte kjøpes her. Dette gjorde Bergen til, sannsynligvis, den største byen i Norden.

Som de fleste vet kom Svartedauden til Norge via nettopp Bergen i 1349. Hvor ille gikk det egentlig med byen og landet?

  • Det påvirket hele landet katastrofalt, men Bergen beholdt likevel sin status som en viktig by etter Svartedauen. Norske handelsfolk var viktige i handelen fram til Svartedauen, så overtok Hansaforbundet som dominerte handelen fra midten av 1300-tallet. Bergen opplevde en voldsom nedgang, men hadde hele tiden påfyll av folk som kom utenfra, både fra distrikter i nærheten, men også fra utlandet. Hovedsakelig fra Tyskland, men også England og Nederland og Danmark.

Der dukket hanseatene opp ja. Hvem var de?

  • De kom fra det som i dag er nord-Tyskland. Hele Bryggen var i praksis en tysk bosetning, og i ca 400 år bodde det utelukkende tyskere der. Ingen nordmenn, kvinner, barn eller gamle, kun tyske menn og ungdommer fra 13-års alderen og oppover.

Hvordan var forholdet mellom nordmenn og tyskere? Kom de overens?

  • Både og. Jeg tror nok byen erkjente behovet for tyskerne, men de var ikke særlig integrert i byen. De hadde sin egen kirke, Mariakirken, hvor det ble holdt tyske gudstjenester fram til 1800-tallet. Det fortelles at når Slottsherren på Bergenhus var i møter, stod det kanoner rettet inn mot Bryggen med ordre om at dersom han ikke kom tilbake skulle Bryggen skytes til pinneved. Det pågikk sånn sett en slags kald krig mellom dem.

Hvor ble det av hanseatene? Forsvant de eller er de her fortsatt?

  • Utover 1700-tallet fikk de valget mellom å bli kastet ut eller bli norske, og da valgte ganske mange av dem å bli norske. Likevel nektet mange å la seg integrere: de snakket fortsatt tysk, og selv hundre år etter de var «blitt norske» pågikk det stadig tyske gudstjenestene i Mariakirken. De tviholdt på sitt, og det finnes mange navn i Bergen som stammer fra hanseatene.

I 1944 smalt det visstnok noe voldsomt nede i Vågen. Hva skjedde?

  • Et nederlandsk ammunisjonskip ved navn ‘Voorbode’ la til kai. Det var i tysk tjeneste, på vei til Finnmark og smekkfullt av sprengstoff. Så begynte det å brenne i skipet, og det eksploderte. Over hundre personer ble drept og rundt fem tusen hardt skadet i eksplosjonen, og store deler av Bergen sentrum ble ødelagt. Deler av ankeret ble slengt 450 meter over havet og 3-4km bortover til det som i dag er kjent som Ankerhytten. Det var en ganske bråkete dag i byen, kan man si. Det sies at alt vannet ble sprengt vekk, slik at mange skip gikk rett til bunns, og da vannet kom tilbake ble de liggende der nede.

BURN BABY BURN: Kompakte trehus, bygd tett i tett, har i nesten 1000 år utgjort kjernen av det vi i dag kaller Bryggen. Disse strøk med i bybrannen i 1170.

Bergen har en rik historie hva angår bybranner. Du har ikke en favorittbrann?

  • Jeg har nok ikke en favoritt, nei. En bybrann er en katastrofe men samtidig en ny mulighet, for byen gjenoppstår jo etter hver brann som en litt mer moderne by. I 1916 brant en middelalderlignende landsby, også reiste det seg en moderne europeisk by. Bergen som vi bruker og kjenner den i dag er et direkte resultat av den brannen.

Så det kan komme noe godt ut av at hele byen brenner ned?

  • Ja, men hvis man kunne velge hadde det selvfølgelig vært lurere å gjøre det på en annen måte. Men det er klart, aldri så galt at det ikke er godt for noe. I 1276 kom et nytt lovverk som blant annet forbød å ha oppvarming eller belysning i hus fordi man var redd for brannfaren det medførte. Forsamlingslokaler og kjøkken måtte være bygget med jordgulv og stein opp til et visst nivå. Alle peiser i Bergen måtte godkjennes av politimesteren, og det finnes eksempel på at de ble revet hvis de ikke ble godkjent. Dette var den første miljølovgivning som man kjenner til i Norden.

Er det noen spesielle hendelser eller anekdoter om byen du føler fortjener mer oppmerksomet?

  • Nidarosdomen i Trondheim blir gjerne fremstilt som Norges kroningskirke i middelalderen, men det var den ikke. Kroningssermonier i middelalderens Norge foregikk i Bergen, i en kirke som ikke står lenger nå: Den Store Kristkirken. Så hadde man også noen ganske spesielle barnebryllup. Den siste kongen i Bergen, Eirik Magnusson, ble konge før han fylte 13 og giftet seg med skotske Margaret som da var 20. Deres datter, Margrete Eiriksdatter, arvet dermed hele Skottland da hun
    var fire år gammel. Da hun var sju år døde hun på vei til å gifte seg med kronprinsen av England, som på sin side var fem år.

Historien slik vi kjenner i dag blir ofte preget av det fine og flotte. Sannheten er kanskje hakket mindre glamorøs?

  • Her på museet er ingenting glamorøst. Her er restene fra hverdagsmenneskenes ting, ting de selv ikke hadde noen intensjoner om å ta vare på. Nærmest disse menneske kommer vi gjennom runepinnene, runeinnskrifter risset inn på små pinner. På en av dem står det «Gyda sier at du skal gå hjem». En annen sier «Smed (navn) lå med Vigdis fra Snaldebeinene». Disse meldingene er skrevet for å leveres fra meg til deg, og når du har fått den og lest meldinga så kaster du den, for da er den ferdig. Dette er middelalderens Snapchat. Mange er muntlige meldinger, kjærlighetserklæringer, bønner og navnelapper. Det finnes også utroskapssaker hvor det står noe sånt som «slik som du er skulle jeg ønske min var».

Er det en enkeltskjebne eller enkelthendelse som har gjort spesielt inntrykk på deg?

  • En høygravid kvinne har enten skrevet selv eller fått noen andre til å skrive for henne: «Maria fødte Jesus Kristus, Elisabeth fødte Johannes Døperen, vær forløst til ære for dem, Herren kaller deg til lys». Det var en slags religiøs formel for at en fødsel skulle gå så lett som mulig. Selv i dag er det jo en viss nervøsitet rundt det å føde, men nå har man jo et helt medisinsk apparat rundt seg. Det var ikke tilfellet på den tiden. Det var god grunn til å være redd for fødsel i middelalderen, da svært
    mange omkom i prosessen. Vi vet ikke hva hun het, men hun må ha tviholdt på pinnen, kanskje gjennom fødselen. Vi vet heller ikke om det gikk bra eller ikke, det sier ikke historien noe om.

Har du noen siste tanker om Bergens 950-årsjubileum?

  • Det er lett å få et romantisk forhold til historien, å tenke at alt som var før var så fantastisk og bra. Jeg synes selv middelalderen er utrolig spennende som periode, men jeg kunne aldri tenke meg å leve der – ikke ett eneste minutt. Det var et hardt samfunn med harde mennesker, så om det finnes et slags høydepunkt må det vel være at byen fortsatt finnes etter 950 år.

HVERDAGSIDYLL: Runepinnene hadde omtrent samme funksjon i middelalderen som det Snapchat har i dag. Denne beskjeden, kanskje risset av en smått forbannet husmor, er i alle fall ikke til å ta feil av.

Leave a Comment