Med ytringsfrihet i fokus

21. oktober avduket Studentersamfunnet utstillingen «Ordet er fritt?» på Universitetsmuseet. Formålet er å vise hvordan Samfunnets engasjement og arbeid gjennom en årrekke har vært med på å forme den offentlige debatten. Sentralt står spørsmålet om hvor grensen for ytringsfrihet bør gå, og hvem som bør få tilgang til arenaer som påvirker det offentlige ordskiftet.

Atriums utsendte får en omvisning av Oda Bjerkan, som har hatt hovedansvaret for utstillingen. Bakgrunnen for utstillingen er Studentersamfunnets ønske om å fremme et nyansert bilde av debatten om ytringsfrihet i Norge.

– Debatten handler ikke først og fremst om at man ikke får lov til å ytre seg, men hvilken plass ulike ytringer får i det offentlige rom og hva slags grenser vi som samfunn setter for hvem som skal få tilgang til de større og mindre mikrofonene, forteller Bjerkan.

Blant avisoppslag, videoer, lydklipp, og bilder, guides vi gjennom øyeblikk som har vært med på å forme Studentersamfunnets historie, og i en grønn sofa som tilhører utstillingens replika av deres elskede kontor slo vi oss ned for en videre prat.

UHELLIG TREENIGHET: Det skal godt gjøres å sette sammen en mer broket troika enn Karl Marx, Dag Rune Olsen og Mao Zadong.
Foto: Michelle Daae

– Ideen om å lage en utstilling kom nok fordi flere over tid har opplevd det vanskelig å formidle den lange og rike historien til Studentersamfunnet, først og fremst for å forstå dagens situasjon i lys av det som tidligere har vært. En utstilling var en ny, lærerik og effektiv måte å formidle dette på, forteller Bjerkan.

Debatt uten politisk standpunkt

Spørsmålet om hvorvidt Samfunnet må stille seg upolitisk for å arrangere debatt, har vært et tilbakevendende tema. Samfunnets linje har vært å legge grunnlag for debatt, heller enn å fronte egne politiske agendaer. Dette gjenspeiler seg i Studentersamfunnets formålsparagraf, som lyder følgende: «Studentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spørsmål.»

– Studentersamfunnet er en tverrpolitisk og politisk uavhengig organisasjon, og tar ikke politiske standpunkt. Det har derimot vært store diskusjoner internt, helt siden 1935, om organisasjonen også skal kunne ytre seg politisk, forklarer Bjerkan.

Hun understreker at for å skape en god debattarena er det viktig å ikke åpent støtte den ene eller andre siden, og at det er viktig å hele tiden oppmuntre til åpenhet. Samfunnets oppgave er å legge til rette for debatt slik at publikum selv kan gjøre seg opp en egen mening om temaet.

– Jeg tror det er viktig at en debattarena som Studentersamfunnet inviterer til debatt, heller enn å utføre den selv. Vi skal stille spørsmål og skape debatt, men ikke være en av partene i selve debatten. Det er naturligvis en haug av politiske vesener i Studentersamfunnet som stemmer i vidt forskjellige retninger, men det er ikke det samme som at organisasjonen er en politisk organisasjon.

De uenige stemmers arena

Debattene har ikke alltid utspilt seg i fred og ro, og kontroversene har følgelig ikke latt vente på seg. I 2012 ble SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) invitert til debatt. Mange syntes ikke noe om å gi en slik gruppe en plattform, og det oppstod protester. Andre hevdet på sin side at det var viktig å gi dem rom til å uttrykke seg i en offentlig debatt, og selv om SIAN ikke var de eneste som deltok i debatten fikk Samfunnet en god del tyn for å ha invitert dem. Bjerkan forsvarer valget med at det er viktig å høre hva slike grupper har å si, nettopp for å kunne åpne for debatt:

– Det har alltid vært stor takhøyde for diskusjon rundt hvem vi inviterer til debatt og samtalemøter i Studentersamfunnet, noe det også var i 2012. Da besluttet man, i kjølvannet av 22. juli, å invitere SIAN for å diskutere “innvandringskritikk i grenseland”. SIAN var på dette tidspunktet et relativt nytt fenomen, og det var fokus på å forstå strømningene på ytre høyreside.

Utstilling i koronaens tid

– Denne utstillingen var på mange måter et koronaprosjekt. Prosjektgruppen møttes aldri fysisk, og komisk nok fikk jeg en kommentar dagen før åpning fra en på Universitetsmuseet om at jeg ikke ikke var så lav som forventet. Du tror du kjenner noen, men så har man bare sett et fjes over digitale plattformer i altfor mange måneder, ler Bjerkan.

Til slutt vil hun takke alle de frivillige som har bidratt til utstillingen.

-De frivillige fra Studentersamfunnet og de ansatte på Universitetsmuseet har lagt ned en helt utrolig innsats. Man har måttet tilpasse seg en ny virkelighet, utvist enorm smidighet og ikke minst har alle vært utrolige fleksible, noe jeg tror har vært en forutsetning for at vi i det hele tatt kom i mål.

Utstillingen blir stående ut januar 2021.

Leave a Comment